“Livet handlet i mange år om å overleve”

Sammendrag Det å vokse opp med mor og/eller far som er rusavhengig kan være svært krevende for barn. Det er tidligere gjort noe forskning på feltet, men knyttet til skolens ivaretakelse av disse barna er det lite nyere forskning. Hensikten med denne studien er å få innsikt i, og kunnskap om hvordan det oppleves å vokse opp med mor og/eller far som var rusavhengig. I tillegg det å få kunnskap om hvordan barn av rusavhengige opplevde å bli ivaretatt i skolen og hvilke tanker eller ønsker de har hatt i møte med skolen. Gjennom en kvalitativ intervjustudie har denne studien utforsket følgende problemstilling: «Hvordan har barn av rusavhengige opplevd sin oppvekst og ivaretakelse i skolen»? For å få svar på problemstillingen ble det utarbeidet to forskningsspørsmål: (1) Hva kan opplevelser og konsekvenser være av å vokse opp med foreldres rusavhengighet? og (2) Hvilken erfaring har barn av rusavhengige med skolens ivaretagelse av deres utvikling og læring? Utvalget bestod av syv deltakere som har vokst opp med mor og/eller far som har hatt en rusavhengighet. Temaene i intervjuene var oppvekst og hjemmeforhold, skolegang, venner og relasjoner, samt risiko- og beskyttelsesfaktorer. Gjennom en tematisk analyse av datamaterialet resulterte det i følgende funn: (1) «Livet handlet i mange år om å overleve», (2) «Skolen som fristed eller arena for bekymring?», (3) «Ser du meg og har du tid til meg?» og (4) “Spør meg, selv om sannheten sitter langt inne!» Funnene viser det kan være svært belastende for barn å vokse opp med rusavhengige foreldre, og samtidig vanskelig for omgivelsene å oppdage og hjelpe. Dette skyldes blant annet at barna er lojale mot sine foreldre og at mange av familiene har en tilsynelatende fin fasade. Barn av rusavhengige får ofte oppgaver og ansvar som ut fra kulturen skulle vært de voksne sitt ansvar. Det viser også at når en forelder er rusavhengig, er utfallet for barna i stor grad avhengig av den andre forelders styrke og evne til å ivareta dem. I skolehverdagen ønsket de å bli behandlet som de andre elevene, men de hadde trengt at en voksen over tid var tålmodig i relasjonsbygging og at de voksne hadde prøvd å se «bak» atferden. De hadde også ønsket at noen hadde spurt dem om hvordan de hadde det, flere ganger, og at noen hadde sagt hva de så, og bekreftet at det ikke var slik barn skulle ha det. Bare det ville gjøre det lettere for dem. De hadde altså trengt modige voksne i sine omgivelser som så dem, som fortalte hva de så og tok seg tid til dem. Funnene viser også at dersom man har vokst opp under vanskelige forhold, kan man likevel få god livskvalitet ved å ta gode valg for seg selv og ha god støtte fra en eller flere personer